sommmerferie, jul og nyttår

For å følge den sør-amerikanske kulturen sier jeg altså GODT NYTT ÅR når, hele fire dager forsent. Men hva gjør vel det? Det er i hvertfall tanken som teller. Siden sist har jeg ikke ligget på latsiden. Okei, nå lyver jeg, for jeg har jo faktisk det. Men til mitt forsvar har jeg ferie og da er det faktisk lov å ligge og dra seg til klokker er godt over frokost tid. Så her våkner jeg en halvtime før lunchen/middagen blir servert og lever godt med det. Jeg har også vært på klassetur til sør-Chile og Barilloche (for spesielt interiserte har Barilloche tydeligvis sør-amerikas beste sjokolade). Turen gikk med på å sitte x-antall timer i buss, ikke at buss er så ille i seg selv altså, men det kunne bli litt heftig noen ganger med tanke på at vi var 30 personer uten aircondition og med over 25 grader og stekende sol utenfor mesteparten av tiden. Men heey, dette stoppet ikke oss fra å ha en råbra tur.

Chilóe om jeg ikke husker heelt feil

Her var vi da på båttur. Det var kjempekaldt, men som eneste nordmann var det selvfølgelig jeg som kom best ut av situasjonen med tanke på antall lag med ullundertøy og vindtett jakke. 

Meg og et fjell. Det er visst ganske kjent her tror jeg for alle ville i hvertfall ta bildet av det. Innkludert meg selv! Skikkelig turist ass.

En foss som også visstnok er ganske kjent og klassen min da. Den er ikke fult så kjent, men det er mange bra folk der!

Nå skulle jeg jo gjerne skrytt på meg at det var jeg som spiste dette, men det gjorde jeg altså ikke. Men det var jeg som tok bilde da. Dete er en vanlig matrett sør i Chile. Blåskjell, andre skjell, fisk av forskjellige slag, pølser, poteter og svinekjøtt. Delikatesse!

Jublet ut i gledesrus til en klassevenninne: "SE DAA, DET ER SNØ!!" tilbake fikk jeg en latter og et svar om at dette er støv fra en vulkan som ligger et stykke lengere bort. Nedtur. 

Dere ser det kanskje ikke så godt, men her regner det faktisk! Dette var nok første og siste gang jeg fikk oppleve regn mens jeg er her. 

Har sett flere sjøløver i på 5 måneder enn jeg har sett tilsammen i hele mitt liv. Har blitt så ille at jeg her en natt drømte at jeg + noen venner ble omringet av sjøløver i huset til bestemor og bestefar. Vi kom oss ikke ut fordi de skulle spise oss. Heftige saker. 

Vi tulla og dansa watchiturro på upassende steder. 

Fikk nesten litt flash-back til Norge. Det var nesten like fint, men bare nesten da.

Så var turen over og jeg hadde fått litt bedre kunnskap om hver enkelt person i klassen. Selv om turen bød på noen utfordringere her og der kom jeg hjem som en lykkelig jente med mange flere minner, interne vitser og blåmerker rikere. (nei, jeg ble ikke slått, jeg ofret alt for klassen i en konkurranse.) 

Så var det klart for jul og alt som hører med. Her ble snø byttet ut med 25 grader og sol, kakemenn med vannmelon og førjulstiden med klassetur. Jeg klager ikke. Det var ikke feil, bare veldig veldig annerledes. Her blir de fleste husene pyntet med lys i alle slag. Noen velger Rema 1000 sitt tips med at det enkle ofte er det beste, mens andre tar den heelt ut med lys i alle farger og fasonger. De blinker selvfølgelig også. Fram til julaften merket jeg egentlig ikke at det var jul. Nå lyver jeg igjen. Lille julaften sprang jeg sammen med resten av Antofagastas innbyggere for å kjøpe siste rest av julegavene, eller de hadde kanskje bare siste rest igjen, jeg hadde alle. Etter 2 timers effektiv handling og effektivt bruk av visakortet var alle gavene på plass og julen kunne bare komme. Selve juledagen ble brukt på å skype med min fine familie hjemme i Norge. Det var koselig, men veldig rart og ikke være der sammen med de. Det føltes litt feil. I hvertfall når mamma åpnet nok en "lurepakke" fra pappa og ikke kunne gjør noe annet enn å måpe. Dette skjer hvert år, og hvert år får hun også akuratt den tingen hun har mest lyst på. (selv om jeg har på følelsen av at den tingen hun ønsket seg mest til jul i år var å få meg hjem da, yndlingsungen vet dere.) Du slutter aldri å overraske du fatter'n. 

Selve julemiddagen ble fortært i ti-tiden på kvelden og gavene ble åpnet ved midnatt. Da må ungene ut å gå seg en tur og i mens de er ute kommer nissen med pakkene. 

Lillesøster som ALLTID lurer seg med på bilder. KLAR for jul!

Jeg bare ønsker alle god jul lissm.

Jeg og familien er klar for årets julemiddag. 

For en gang var det ikke jeg som fikk mest pakker i familien, men jeg klager ikke altså. Jeg lover. 

Vertsfar var fornøyd med gaven han fikk fra meg. To nye ølglass fra ølfabrikken vi besøkte på klasseturen!

Seee så glad jeg ble for skoa da mamma!!

Så var det en ukes fri da, eller romjulstid som det så fint kalles i Norge. Den ble brukt på dette: 

Få ny rekord i tetris.

Bassengparty med Melissa. Vel og merke bare oss to, men partyfaktoren var høy! Sluttet ikke å bade før kl var rundt midnatt liksom, kjempe BAD! 

Hengt litt rundt med denne gutten på bla Fridays osv. Før dere trekker konklusjonen om at dette er min kjæreste er dette altså Max, han er også utvekslingsstudent og er fra tyskland. Melissa var også med på daten. Trippeldate, wohoo!

Etter dette skulle det nye året feires. Dagen begynte som alle andre dager her, ganske avslappende. Sto faktisk opp ganske tidlig for meg å være. Litt før elleve. Okei, egentlig ble jeg vekt av Melissa fordi jeg overnattet der og jeg fikk servert deilig frokost ute på terassen i sola. Fikk også en ny fantatsisk smaksopplevelse som jeg skal dele med dere når jeg kommer hjem! Etter det tok jeg microen (buss fra tidig på 60-tallet) hjem igjen. Slappet av resten av dagen før det ble middag i ellevetiden på kvelden. Litt før midnatt gikk vi til stranda for å se på rakett-oppskytningen som her i Chile foregår kommunalt. Altså hver som helst kan ikke skyte opp, noe jeg som er redd for raketter syns var helt greit! Grein ikke over det liksom! I to-tiden stakk jeg og vertssøster på årest nyttårsfest og kom vel hjem i de tidlige morgentimer. 

Grillmestern! Vertsfar i sitt rette element!

Klar for nok et fantastisk måltid. Er ikke rart jeg kommer rullende hjem vet dere!

Partyhattene på!

Dette skal taes med hjem til Norge. Nesteår SKAL jeg ha en partyhatt! Koste hva det koste vil!

Det nye året ble skålt inn med familien og noen venner av familien!

Jeg har fått meg partybriller, det ønsker jeg meg også til neste nyttårsaften. Neida, jeg ønsker meg ikke det da. Jeg SKAL ha det. 

Og sånne blomster skal jeg også ha. Jeg skal vær skikkelig HARRY neste nyttårsaften! 

Også må jeg ha blinkesolbriller. Som dere ser her ble vanlige solbriller litt kjedelig liksom. Det ble feil. Jeg skal blinke dte nye året inn sånn som jeg gjor i år. Det blir fint det!

Og med det takker jeg for meg. GOD JUL OG GODT NYTT ÅR PÅ ETTERSKUDD.

Vi blogges!

FELIZ NAVIDAD

Titter bare innom for å ønske alle en riktig god jul! Det er vel ikke til å legge skjul på at denne julen blir annerledes, men som sagt: det er ingenting feil med denne typen jul, det er bare annerledes! Og vi har vel alle godt av å komme oss litt utenfor det vandte systemet. Det er ikke hver julaften jeg våkner kl ett til at familien er ute å handler siste rest til jul. Men her er 24.desember en vanlig dag fram til kl 22.00. Da inntas julematen før pakkeåpningen begynner rundt midtnatt. Jeg gleder meg til å oppleve denne julen selv om det er veldig rart også gleder jeg meg enda mer til å få oppleve den norske julen med norske juletradisjoner igjen neste år. For det er vel ikke til å stikke under en stol at det er den norske juletradisjonen, førjustida og selve julekvelden som ligger mitt hjerte nærmest. Men fram til da skal jeg nyte denne dagen og suge til meg alle intrykkene fra en annerledes jul, og hvem vet? Kanskje tar jeg med meg noen tradisjoner herrifra hjem! Som f.eks at vi ikke trenger å pynte oss på julekvelden? Gå i hva du vil var beskjeden jeg fikk. Neida, don't worry, det blir nok finkjole på meg også neste år.

Ja, her er det vanlig å pynte juletreet med øl. Eller det kan ha noe med at vi var utenfor en ølfabrikk, ikke vet jeg. 

Så til slutt vil jeg igjen ønske dere en GOD JUL hvorenn dere måtte befinne dere i verden. Nyt julen og gi litt ekstra kjærlighet, det er jo det julen er til for. Så sender jeg også en juleklem til alle kjente og kjære. Glad i dere!

cupcakes og sånt

Den siste uka har gått skikkelig fort og går det like fort de neste månedene kommer jeg til å være hjemme før jeg vet ordet av det selv. Nesten litt skremmende, men på en god måte.

På tirsdag ble jeg innvitert med hjem til en jente i klassen, Paula, sammen med Pancho! Da sto det cupcakesbaking på programmet. Paula har også verdens søteste mamma så før vi fikk rukket å satt oss ned hadde vi allerede fått en frappuchino med mye krem i hånda. Klager ikke jeg altså. Så var det klart for selve bakingen og her satte Paula fantasien i gang. Når vi ikke har smør bruker vi olje, må si jeg var litt skeptisk. Men resultatet ble kjempebra! Og siden vi er i Chile og ikke hjemme i kjedelige, grå og regnfulle Norge måtte jo selvfølgelig muffinsene får farge! Her snakker vi om grønn, blå og rød (de skulle egentlig vær rosa, men ettersom at Pancho tok helt av med konditorfargen blei de rød.. Alt er Panchos skyld, alltid..) Ellers har disse fantastiske vennene også meldt at de vil komme til Norge når de er ferdig med Cuarto Medio (videregående skole) på besøk. Jeg har allerede sakt ja, så jeg håper dere er klar for å åpne dørene mamma og pappa!

Meg, Paula og Pancho, fornøyd gjeng!

Nyter den fine utsikten av nystekte muffins!

Ferdig pyntet og klar til å spises! Skal absolutt ikke stå på kreativiteten

Hvis du ikke ble misunnelig nå vet jeg at du lyver. De smate himmelsk!

Ellers har jeg brukt tiden på å bli med bestefar på fotballkamp. Det har nemmelig skjedd noe stort i byen mens jeg har hatt bloggpause! Antofagasta har rykket opp til serie A!!! Dette ble feiret med at samlige biler i byen kjørte rundt å tutet. Jepp, det var det de gjorde. Tutet og viftet med skjerfet ut av vinduet. Noen var også så crazy at de nærmest hang ut av vinduet. Jeg og Max slo oss med og klappet og hoiet der vi gikk gjennom Antofagastas sentrum. Så når dere kommer mutter'n og fatter'n, eller i hvertfall fatter'n må vi dra på fotballkamp!

Stemninga etter kampen

Spillerne. Kunne ønske jeg også kunne fått sånn gul vest og kommet så nær spillerne. Heldigvis er onkelen min lege for laget, så jeg får gratisbiletter. wiihu!

Ellers har jeg hengt med venner og har planen full i helga med blandt annet rugbykamp (ja, jeg skal se på og ikke spille selv. Føler ikke det er heelt min ting liksom.), dra i bursdagsselskap (er bedt i to og har enda ikke bestemt meg hvilket jeg skal på. Kanskje er jeg craaazy og drar på begge.) og ellers chil(l)e med venner og gjør en HAUG med skolearbeid. Hvorfor er jeg født med evnen til å utsette alt til siste slutt? Hvem har jeg arvet det av? Ja, som dere ser har jeg det superbra fortiden. Alt smiler virkelig til meg og jeg klarer ikke annet enn å smile tilbake heller. Nå er det under 3 uker til jeg reiser til Argentina og sør-Chile med klassen og 1 uke til jeg kan begynne å åpne gavekalenderen min. Små barn, store gleder! Vi snakkes'a! Kos dere i regn og styggevær, her er det 25 grader fortiden!

Til og med pannekaka ga meg et smil, jammen ikke verst'a dere!

alt ordner seg for snille jenter

Ja, nå skal ikke jeg sitte her og late som at alt har vært en dans på røde roser mens jeg har hatt min lille bloggpause. Ikke at jeg har opplevd sånne kjeempe nedturer, men jeg har jo hatt mine jeg også. Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg har slitt litt med hjemlengsel, ønsket om å kunne være to plasser på en gang og "reglene" for vennskap her nede. For her får virkelig følelsene kjørt seg. Hver dag er en eneste stor  berg og dalbane. I det ene minuttet går du og smiler fra øre til øre og er "on the top of the world" mens i det neste minuttet synes du så synd på deg selv at du bare vil ligge i fosterstilling og gråte resten av dagen mens du lytter til emosjonell musikk. Sånn er det, det er det som er realiteten og fy søren så mye jeg har lært om meg selv på disse litt over 4 månedene. Aldri har jeg satt så stor pris på venner og familie som jeg gjør nå, og da mener jeg både her i Chile og hjemme i Norge.

Nå, etter 4 måneder har jeg funnet min vennegjeng, de er kanskje ikke i den gjengen med alle de "kule" i (men hvem er det som bestemmer hvem som er kul og ikke?), men for min del spiller det ingen rolle. Etter 4 måneder var det godt og endelig føle at jeg kunne slippe meg litt løs og virkelig få fortelle hvordan jeg har det. Ja, ikke på den overfladiske måten der jeg alltid svarer "jeg har det kjempebra jeg, takk som spør," men på den måten der jeg fikk satt meg ned og fortalt på min knotete spansk (som foresten begynner og komme seg veldig) hvordan jeg virkelig hadde det og hvordan jeg følte disse månedene hadde gått og ikke minst gjøre alle mine randome bevegelser. Det var godt å endelig ha noen som brydde seg, som ga med en klem fordi de mente det og sa at fra nå av skulle det bli andre boller, for nå var jeg endel av gjengen og jeg måtte ikke vær redd for å ta kontakt eller å sette meg ned sammen med de. Sånne ting er det som gjør det så fint å vær utvekslingsstudent. Her kom jeg uten en eneste venn, alt skulle skaffes selv. Nå har jeg 5-6 som er gull verdt. (+ mange andre, men det er disse jeg ser på som mine nærmeste.) Hvis ikke det er grunn nok til å smile så vet ikke jeg.

En annen ting som virkelig ga meg en tankevekker her en dag var når jeg satte meg ned å forklarte til en av venninnen mine at alt gikk så mye bedre fortiden, fordi nå følte jeg at jeg hadde fått meg en skikkelig god vennegjeng, det følte jeg ikke i begynnelsen. Og da svarte hun: "Marte, vi er alle kjempeglad for at du har kommet og vi er kjempeglad i deg, grunnen til at vi kanskje ikke tok sånn kjempemye kontakt for noen uker siden var fordi du ikke snakker så mye og vi ikke visste helt hva vi skulle snakke om fordi vi var redd du ikke skulle forstå. Nå snakker du som en foss, er ikke redd for å drite deg ut og har blitt endel av gjengen, så for all del, ikke vær redd for å snakke." Se for dere det da, jeg som til vanligvis har munndiaré fikk høre at jeg ikke hadde snakket nok. Det ga meg et lite kick om at her skal det jaggu meg snakkes og sånn ble det! Det er sant som de sier, språket har virkelig alt og si. Så til alle fremtidige utvekslingsstudenter: SNAKK, SNAKK og SNAKK. Om det kommer et par feil her og der gjør det mest sannsynlig ingenting, det verste som kan skje er at de retter på deg. Seriøst.

Ja, vi kan jo konkludere det hele med at jeg fortiden har det kjempebra! Jeg har begynt å stenge Norge mer og mer ute og jeg merker at det ikke lenger interesserer meg så mye hva alle hjemme holder på med. Det er veldig koselig å få et brev på facebook og en skypesamtale i ny og ne, for all del, meen jeg har ikke lenger den følelsen med at jeg på liv og død trenger å snakke med noen hjemme HVER dag. Jeg har litt over 7 måneder igjen her og jeg har tenkt å bruke det meste av min energi på det jeg kaller mitt 2. hjemland, Chile. Fordi de her fortjener det og fordi jeg har lyst og oppleve og utforske mest mulig. Jeg har valgt å være BORTE fra Norge i et år, da må jeg også ta konsekvensene av det med å bruke året jeg har her på riktig måte. Jeg er heldig som får oppleve alt dette på både godt og vondt, all erfaring er god erfaring eller hva? Dessuten er jeg kjempeheldig som har så mange personer som er glad i meg, både i Norge og Chile. Dere er gull verdt alle sammen og jeg sender en klem hjem til hver og en av dere.

Ps: blir foresten veldig glad for en liten kommentar, det er alltid kjekt å lese:-)

bilderas!

Som dere sikkert skjønner skulle jeg slå på stortromma å lage grøt. Det ble desverre ingen stor suksess (mest fordi den ble både brent og alt for tykk.. Jeg skylder på en annerledes ovn) Familien er heller ikke storbegeistret for melkeprodukter, men jeg gråter ikke over det altså, som sagt mer til meg og sånt kan vi like!

Ja, her er da min berømte 5 minuttersgrøt!

 Ellers så slo Melissa (En annen AFS-student og min bestevenninne her i Antofagasta) til med en tysk spesialitet. 1 kg epler + mye annet godt. Det ser kanskje ikke sånn kjeempedelikat ut, men jeg kan love dere at det bildet lyver endel.

Når vi snakker om 1 kg epler tror jeg vi kan ta med smør i samme slengen!

 Skolen har feiret "día de sur-america, " der alle klassene fikk utdelt et land hver, vi fikk Panama. Her var det om å gjør å lage den beste maten, drikken osv som var typisk for det landet så skulle rektor og andre viktige personer for skolen gå rundt å smake og stemme på hvilken stand de synes var best. Egentlig lurer jeg på hvor chilenerne får alle fridagene sine fra. Vi har jo så mange "día de..." Jeg synes det burde innføres i Norge også. Spesielt "Día los profesores" der vi fikk hele 2 fridager!!

MariaBelén og Oskar i klassen.

 Pakke fra Norge. Små gleder i hverdagen. Vil også si tusen takk til min kjære tante i Sarpsborg som også sendte meg en pakke med MYE smågodt og ikke minst et håndskrevet brev, det satte jeg stor pris på!

Vært på skolen og hatt diverse framføringer om Norge og Norges historie. Dette får jeg isteden for prøver siden jeg ikke skjønner spørsmålet på prøva engang.. Det eneste faget jeg har prøve med klassen er i matematikk, men der får de andre hjelpe meg under prøven da, så det er ikke noe stress. Det fine med framføringer er at jeg får toppkarakterer bare jeg åpner munnen og slenger på noen bilder på en powepoint presentasjon.

Meg, Ashly og Amanda. To kjempegreie jenter i klassen. På torsdag var jeg på mattehjelp hos Ashly og Amanda er min faste hjelper som alltid tar seg tid til å forklare.

 Blitt medlem i pony-klubben. Vi er bare 3 medlemmer enda, men vi har stor tro på at vi en dag kommer til å bli en verdenskjent pony-klubb. Siden det konseptet er heelt nytt liksom.

Sjefsponnyen!

Nest-sjefsponnyen og vår maskot.

 Vært litt globorotte å reist rundt i Chile. Først reiste jeg sammen med de andre AFS'erne fra Antofagasta til Arica som ligger helt nord på grensen til Peru for å møte de andre AFS studentene som bor her i nord. Vi skulle snakke og dele erfaringer. Der var vi fra torsdag til søndag, og for den langhelga fikk vi utdelt en ny "vertsfamilie." Jeg trivdes kjempegodt med vertsfamilien og fikk virkelig kjenne på sør-amerikansk gjestfrihet. Følte meg som hjemme fra første dag. Jeg er allerede innvitert opp igjen (10 timer med buss) og har planer om å få med meg Melissa eller Max i løpet av sommeren.

Jeg og "vertssøster" Conni er i gang med å lage gulrotkake allerede første dagen. Dette ble en stor suksess. Her ble både venner og bekjente innvitert for å smake på kaken. Superkokken Marte.

Dro på stranda for å spise kake og drikke te. Det er foresten helt vanlig å dra på stranda på kvelden for å drikke te her nede. 

Meg, Max (bor også i Antofagasta, min bff og er fra Tyskland) og Sara (Norsk og bor i Arica)

Lærte å lage piccaroner. Yes, disse er det jeg som har laga. Sunt og godt som dere ser. Neida, men de er fantastisk gode!

Siste dagen dro vi på stranda å spiste is og spilte volleyball!

Min ekstra "vertsfamilie" Conni, Meg, Nicco, Vertsmor og "hushjelp". Verdens koseligste familie. 

 Dro til en annen by, Iquique, sammen med min kjære vertsfamilie. Der var det shopping som sto på planen siden alt er mye billigere der. Antofagasta er en av de dyreste byene i Chile så mange pleier å dra hit for å handle på det gigantiske kjøpesenteret. Her kan du blandt annet kjøpe parfyme til taxfree-pris!

Jeg, Demi, Antonella og vertspappa på sykkeltur!

Lillesøster har mistet sin første tann. Stolt jente!

Ble gjennforent med en katt!!!! Som dere ser er ikke kjemien sånn kjempegod, men katt er katt! 

Laga brownies til familien og selvfølgelig spist litt av deigen. Obligatorisk.

Har vel gjort en god del mer, men det får komme i et senere innlegg! Hasta luego amigos y amigas, nos vemos :-)