cupcakes og sånt

Den siste uka har gått skikkelig fort og går det like fort de neste månedene kommer jeg til å være hjemme før jeg vet ordet av det selv. Nesten litt skremmende, men på en god måte.

På tirsdag ble jeg innvitert med hjem til en jente i klassen, Paula, sammen med Pancho! Da sto det cupcakesbaking på programmet. Paula har også verdens søteste mamma så før vi fikk rukket å satt oss ned hadde vi allerede fått en frappuchino med mye krem i hånda. Klager ikke jeg altså. Så var det klart for selve bakingen og her satte Paula fantasien i gang. Når vi ikke har smør bruker vi olje, må si jeg var litt skeptisk. Men resultatet ble kjempebra! Og siden vi er i Chile og ikke hjemme i kjedelige, grå og regnfulle Norge måtte jo selvfølgelig muffinsene får farge! Her snakker vi om grønn, blå og rød (de skulle egentlig vær rosa, men ettersom at Pancho tok helt av med konditorfargen blei de rød.. Alt er Panchos skyld, alltid..) Ellers har disse fantastiske vennene også meldt at de vil komme til Norge når de er ferdig med Cuarto Medio (videregående skole) på besøk. Jeg har allerede sakt ja, så jeg håper dere er klar for å åpne dørene mamma og pappa!

Meg, Paula og Pancho, fornøyd gjeng!

Nyter den fine utsikten av nystekte muffins!

Ferdig pyntet og klar til å spises! Skal absolutt ikke stå på kreativiteten

Hvis du ikke ble misunnelig nå vet jeg at du lyver. De smate himmelsk!

Ellers har jeg brukt tiden på å bli med bestefar på fotballkamp. Det har nemmelig skjedd noe stort i byen mens jeg har hatt bloggpause! Antofagasta har rykket opp til serie A!!! Dette ble feiret med at samlige biler i byen kjørte rundt å tutet. Jepp, det var det de gjorde. Tutet og viftet med skjerfet ut av vinduet. Noen var også så crazy at de nærmest hang ut av vinduet. Jeg og Max slo oss med og klappet og hoiet der vi gikk gjennom Antofagastas sentrum. Så når dere kommer mutter'n og fatter'n, eller i hvertfall fatter'n må vi dra på fotballkamp!

Stemninga etter kampen

Spillerne. Kunne ønske jeg også kunne fått sånn gul vest og kommet så nær spillerne. Heldigvis er onkelen min lege for laget, så jeg får gratisbiletter. wiihu!

Ellers har jeg hengt med venner og har planen full i helga med blandt annet rugbykamp (ja, jeg skal se på og ikke spille selv. Føler ikke det er heelt min ting liksom.), dra i bursdagsselskap (er bedt i to og har enda ikke bestemt meg hvilket jeg skal på. Kanskje er jeg craaazy og drar på begge.) og ellers chil(l)e med venner og gjør en HAUG med skolearbeid. Hvorfor er jeg født med evnen til å utsette alt til siste slutt? Hvem har jeg arvet det av? Ja, som dere ser har jeg det superbra fortiden. Alt smiler virkelig til meg og jeg klarer ikke annet enn å smile tilbake heller. Nå er det under 3 uker til jeg reiser til Argentina og sør-Chile med klassen og 1 uke til jeg kan begynne å åpne gavekalenderen min. Små barn, store gleder! Vi snakkes'a! Kos dere i regn og styggevær, her er det 25 grader fortiden!

Til og med pannekaka ga meg et smil, jammen ikke verst'a dere!